Rasismen som blir godtatt

De siste dagene har vi i VG kunnet lese om norskpakistanske jenter som lever et dobbeltliv for både å tekkes en familie som sitter så til de grader fast i den innavlede gjørma i Punjab til tross for tiår med botid i Norge og for å på den andre siden kunne leve som tilsynelatende normale individer. Norske verdier godtas ikke.

Norskpakistanske "Aina", født og oppvokst i Norge;

"- Norsk og pakistansk kultur kan ikke blandes. De er så forskjellige. Man prøver å trekke fram det beste i begge, men blir stoppet midtveis. Foreldrene mine minner meg på at jeg ikke er en «hvitmanns-unge», mener hun."

Norskpakistanske "Huma", "Amna" og "Sara", født og oppvokst i Norge;

"- Fra vi er små og til gifteklar alder, er vi som et produkt som skal selges. Markedsføring er veldig viktig. Når man er ute etter å finne en potensiell ektemann, trenger man gode referanser for å få gode kandidater. Derfor vil ikke foreldrene mine at jeg skal gå ut og ha mye sosialt liv, sier Sara.

- Jeg vil ikke at noen skal se meg røyke, fordi det er tabulagt. Det er ikke fint at jenter røyker, de får et stempel. De blir kalt for dårlige jenter. Jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite det. Da vet jeg ikke hva de kommer til å gjøre, sier «Amna».

«Huma» sier at hun gjerne vil flytte ut for seg selv, men det forblir trolig bare en drøm. Hun får høre at det er uaktuelt fordi hennes far mener at folk vil baksnakke. Hvorfor vil en jente bo alene?

- Folk tenker alltid negativt, de tenker at man vil flytte ut for å ha sex eller drikke alkohol. De tenker ikke at jenter trenger å få pusterom i denne kulturen. Så lenge det er dårlig i andres øyne kan jeg ikke få lov til å gjøre det, sier «Huma».

Foreldrene til jentene stiller krav om at de skal gifte seg innenfor sine kaster, og ekteskap med ikke-pakistanere kommer ikke på tale.

- For det første er det vanskelig nok å finne seg en mann som man blir forelsket i, og i tillegg må han være fra samme kaste. Hva slags krav er det foreldrene våre stiller oss. Det er umennesklig. Og tanken på å gifte meg med en nordmann kan jeg bare glemme, det er uhørt, sier «Huma»."

De eldre pakistanske kvinnene Parween, Alia og Abida hadde også sitt de ville si om temaet
(og tro ikke at dette var en skrivefeil, disse damene er så lite norsk-noesomhelst som de kan få blitt.);
"- Døden er bedre enn vanære, sier Parween bestemt. (et lite gufs av æresdrap-mentaliteten muslimer er så kjent for anyone?)

- Gutter blir tilgitt i vår kultur. Hvis en gutt kommer ut av fengsel og begynner å gå i moskeen, vil folk være glade for at han har skjerpet seg. Men hvis en jente får ødelagt ryktet sitt, vil folk aldri glemme det. Det vil bli husket i syv generasjoner, hevder 50-åringen.

Det blir stille i rommet når de blir spurt om det er greit hvis deres jenter gifter seg med norske menn. Damene ser litt på hverandre før Parween velger å svare. Hun snakker på vegne av alle tre før hun svarer.

- Hvis jentene gifter seg med nordmenn, vil vi kutte ut kontakten med dem. Vi vil bryte med ungene. Nordmenn har ikke samme religion og kultur som oss. Det er ikke lov for muslimske jenter å gifte seg med ikke-muslimske menn. Hvis man ikke følger Gud, havner man i helvete, sier hun.

De forklarer at jenter ikke skal ha kjærester. Det er forbudt i islam og i den pakistanske kulturen, understreker mødrene. De bekrefter at kastesystemet vesentlig når man skal velge ektefelle.

- Kastesystemet lever i beste velgående. Hvis man gifter seg på tvers av kaster kan man få slengt kommentarer og bemerkninger om at man er gift med en fra lavere kaste, sier Alia.
Hun forteller at alle hennes barn har giftet seg i familien, at ingen har noen gang giftet seg utenfor kasten.

De eldre kvinnene som VG Nett snakker med, tror ikke på kjærlighetsekteskap. Slike ekteskap ender gjerne opp med skilsmisse, mener de.

Alle tre damene sverger på at de aldri har løyet til sine foreldre. På landsbyen i Pakistan var det uhørt at jenter gikk ut alene eller med venninner på kvelden. I Norge møtte de en annen virkelighet, likevel er de ikke villige til å forandre seg.

- Vi som kom hit, vil gjerne holde på vår kultur, religion og miljø. Vi er ikke klare til å forlate hvem vi er. Våre barn tenker dessverre annerledes. De er bare opptatt av frihet og bestemme selv, men vår religion og kultur tillater ikke det, sier Abida.

Parween utrykker misnøye ved den yngre generasjonen, som hun beskriver som utakknemlig.

- Vi har gitt barna alt, men de respekterer oss ikke. Vi gir dem alt gratis og de betaler ikke noe hjemme. Hvorfor må jenter dra på ferie? Er det bare fordi nordmenn gjør det, spør hun.

Parween kom til Norge på slutten av 1970-tallet, og sier at hun ikke var forberedt på konflikter med den yngre generasjonen.

- Når vi kom hit, tenkte vi ikke på at barna våre skulle gå imot våre ønsker. Vi ville at de skulle ta utdannelse og gifte seg. Vi var ikke forberedt på at de skulle begynne å leve på måter som er uakseptable for oss, sier hun."

Dette ble mye sitater fra de artiklene, beklager det, men det disse damene sier er faktisk vanvittig viktig. Pakistanerne lukter faktisk mer rasist enn hvitløk, det må tas på alvor.

At kvinner som har levd hele sitt voksne liv på Norges bekostning, som takket være dumsnille nordmenn fikk en del av all melken og honningen som kom etter at Norge (med hjelp fra USA) fant olje på slutten av 60-tallet. Etter at den var funnet tok det få år før gullgraverne kom fra Punjab, dog uten hakke og sil. Dette er snyltere, intet annet, de hadde aldri planer om å utvikle et enda bedre samfunn sammen med nordmenn og det beviser jo faktisk Parween og de to andre damene som VG fikk intervjuet.

Hvis jentene gifter seg med nordmenn, vil vi kutte ut kontakten med dem. Vi vil bryte med ungene. Nordmenn har ikke samme religion og kultur som oss." Oversatt; Vi vil gjerne bo her og nyte godt av godene deres fordi hjemlandet vårt er ett høl, men vi ser ned på dere og forakter dere, samtidig som vi ikke klarer å identifisere, bak sløret av ignoranse, hønsehjernethet, islam og pre-middelalderkultur fra Punjab, at grunnen til at vi bor her og ikke "back home" i hølet vi kom fra, er at vi er som vi er og at de er som de er.

De gir uttrykk for å forakte både nordmenn, nordmenns kultur og nordmenns levesett, deres barn får ikke lov til å være som norsk ungdom, får ikke gifte seg med nordmenn og de får ikke ha samme rettighetene som norsk ungdom, men de har ingen problemer med å snylte på de samme ekle nordmennene de forakter så inderlig sterkt.

NÅ tror jeg det er nok. Nå tror jeg mange over det ganske land begynner å bli mer enn bare lei av å se hva man får igjen av mennesker man tok inn, fødde og tok vare på da de kom som "turister" uten en krone i lomma da de hørte om pengene i det kalde nord. Og uten tvil, nå må det snart gjøres noe.

Siste artikkel i serien er jo om Sehrish Shirazi (19) og Saba Arshad (21), som føler de må fortelle Norge at de må ikke leve dobbeltliv, de lever akkurat som de selv vil, uten festing, uten kjærester, bor hjemme gjør de, og generelt har de det bare flott! Pakistanere er sine egne verste fiender altså. Grunnen til at disse to nautene går ut i VG er nemlig ikke at de vil hjelpe andre pakistanske kvinner, men fordi DE ikke vil bli stigmatisert. Altså er det null vilje i det pakistanske miljøet til å hjelpe jenter som ikke klarer stå opp mot rigide kulturelle regler, det eneste det er vilje til er å leve egne liv.

Og så spør man hvorfor kvinnekampen ikke er kommet lengre i pakistanske og muslimske miljøer? De er jo så selvdestruktive at halvparten kunne vært nok..