Enkeltskjebnene som verden består av..

UD gir i Martine-saken det klare inntrykket av at enkeltskjebner er uinteressante for dem.

Samme leksa hører vi stadig fra våre politikere, de kan ikke engasjere seg i enkeltsaker, de kan ikke uttale seg i enkeltsaker og så videre.. Men når skal en av rådgiverne deres ta dem til side og forklare de tomme dressene at landet består av en hel masse enkeltskjebner? Det er enkeltskjebner som har sørget for å få dem valgt inn på tinget, i håp om at de skal jobbe for dem, det er enkeltskjebner som fører til at det kommer skattekroner i pengekista til Halvorsen, og i sin tur inn på kontoen til de forskjellige ansatte i det offentlige. Når blir disse enkeltskjebnene interessante da?

Når personen ikke er etnisk norsk og UD m.fl føler for å bevise for resten av verden hvor flinke de er til å hjelpe andre enn sine egne landsmenn?

Støre og co framviser en voldsom arroganse i Martine-saken, og oppfører seg som bedrevitende tufser. Hadde Støre for en gangs skyld vært litt prinsippfast hadde han krevd at Martines morder ble satt for retten i Jemen eller aller helst Storbritannia, og fikk sin fortjente dom, lik han mente var rettferdig i Kongo. Men en kongolesisk manns liv er tyeligvis mer verdt for Støre enn en norsk jentes.. Desverre, Støre viser nok en gang at han lider av "white mans burden"-syndromet, og er tydeligvis prinsipielt sterkt imot å kjempe en nordmanns sak mot en jemenittisk playboy.

Jeg har mine tvil om at Støre noen gang har klart å nedkjempe syndromet sitt nok til å spille sjakk. For et traumatisk spill dette må være for Støre og hans like, den hvite begynner alltid, og får dermed en fordel foran den svarte..

Hvem med vettet i behold kan mene at denne mannen fortjener å sitte i regjering?!